Hans-Olav Enger

Bøyingsklasser, reduksjon og det omvendte i språkhistoria

Bøyingsklasser (Flexionsklassen) er et klassisk problem i grammatikken. De framstår som så «meningsløse»; som form uten funksjon (Dammel 2011). Hva skal det være godt for at flertall av mann i norsk er menn, flertall av strand er strender, flertall av land er land og flertall av kvann (en plante) er kvanner?

Problemet vi har med bøyingsklasser, er et eksempel på problemet med bøyingsmorfologi generelt – språk kan fint klare seg uten. Ettersom bøying generelt altså kan framstå som «meningsløst», er et ledemotiv i en del eldre språkhistorier hvordan bøyingsmorfologi blir borte. Kasusbortfallet ved substantivene medfører for eksempel mye reduksjon av bøying. Slik er det en viss logikk i den historiske utviklinga, og en har talt om «forenkling». I Dammels terminologi har det vært fokus på «Abbau».

Ved adjektivene er bildet mer komplisert. I norsk regner en gjerne med tre hovedklasser av adjektiver, for eksempel snill, smart, sta:

M + F sg                    N                    Pl

1 snill                    snilt                 snille

2             smart                              smarte

3                               sta

 

Norrønt hadde bare én slik hovedklasse; det klasse 1, snill, som ligger nærmest. Klasse 2 oppviser bare numerusbøying i norsk, klasse 3 er ubøyelig. Det har altså blitt flere bøyingsklasser i norsk, og vi kan ikke tale om forenkling. Snarere har innlæringsbyrden økt. Om det blir tid, vil jeg foreslå ei historisk forklaring.

Ved norske verb har tilsynelatende «fornuftig» kongruensbøying gått tapt, mens tilsynelatende «meningsløse» bøyingsklasser blir bevart (Enger 2007). For verba er tapet av kongruensbøying irrelevant for bøyingsklassene. Ved adjektivene er paradoksalt nok tapet av kongruensmorfologi årsaken til at de nye bøyingsklassene oppstår, til «Ausbau».

Reduksjon av bøying kan altså skje i visse sammenhenger uten at det dermed er reduksjon overalt; bortfall av kontraster i bøying medfører ikke nødvendigvis forenkling om dette bortfallet går gradvis gjennom leksikonet, som ved bøyingsklasse 2 og 3 (eller gjennom ulike syntaktiske konstruksjoner; det skal vi se nærmere på i foredraget).

Dammel, A. 2011. Konjugationsklassenwandel. Berlin.

Enger, H.-O. 2007. The No Blur Principle meets Norwegian dialects. Studia Linguistica 61, 278–309.

Kontakt: h.o.enger@iln.uio.no